tirsdag 23. juni 2009

Til minne om min kjære far

Jeg har alltid hatt ett veldig spesielt forhold til min far
-mye grunnet at jeg er født på hans 49. bursdag, og gikk hele
barndommen og sa at vi var like gamle;)
Men da jeg var 12 år begynte min kjære far å bli syk...
han fikk etterhvert diagnosene Alzheimers, Demens og Parkinson.
Min mor pleide han hjemme på gården
frem til han ikke klarte gå,
men måtte da få han inn på pleiehjem
fordi hun ikke klarte å løfte han ut av senga o.l.

Han døde 26. september 2008 mens hans kone holdt han i hånden.
Han var da 9 dager fra å bli 73 år.
Han var far til åtte barn og hadde åtte barnebarn. Barnebarna var hans øyensten, og helt til sine siste dager, lyste han opp i deres nærvær.
Han var en fantastisk far og bestefar, og han vil alltid bli husket i våre hjerter.

Min far var sjømann i sin ungdom, og han snakket ofte om å reise ut på sjøen igjen. Han ble båret ut av kirken mens de spilte Erik Byes Skomværvals, siden min far var stor tilhenger av Erik Bye.

Denne sangen vil alltid vekke gode minner til live!





SKOMVÆRSVALSEN

Av Erik Bye

Og skuta het “Skomvær” av Porsgrunn by.

Hal toppseil, my boys, hiv-ho!

Det synger i vanter og stag på ny.

Hal toppseil, my boys, hiv-ho!

For ti tusen ramsalte mil har hun pløyd,

og ryggen på mangen en gast har hun bøyd,

og høyt har vi levet og mangt har vi døyd.

Hal toppseil, my boys, hiv-ho!

Ref:

Hør skipsklokkens klang!

Det var en gang!

Så kaster vi loss til den gamle sang:

Verden er liten når vinden er god.

Hal toppseil, my boys, hiv-ho!

Når skomværet sto som en røyk om baug

Hun seilte fra både ”Hollender” og ”Draug”


For ”Skomvær” het skuta og likte seg best

når seilene spentes i storm fra sørvest.

Da fløy hun av gårde som stormfugler flest.

Stand by, gamle gutter, når klokken slår

Stand by, gamle gutter, med havsalt i hår

Om skipper og skute har funnet sin grav

og mangen en

rabbagast er mønstret av,

skal ”Sko

mvær” få seile på minnenes hav

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar